Naturskade forstås i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd med skade som direkte skyldes naturulykke. "Indirekte skader" er derfor ikke dekket.
I forarbeidene til naturskadelovgivningen framgår at begrepet er bevisst tatt vare på. Det er bl.a. annet vist til at «oppmyking» vil kunne føre til øking i utgifter for det offentlige som det er vanskelig å ha noen mening om. «Umiddelbart voldt ved naturskade» og «sekundær årsak» er noen stikkord. Her er også konkret anført at vannskader som følge av utett bygning skal holdes utenfor.
Det følger som nevnt av forarbeidene at skaden må være voldt umiddelbart ved naturulykke, og at fjernere følger av ulykken ikke kommer i betraktning, jfr. Inst. om sikring mot og erstatning for naturulykker. Dette årsakskravet skal tolkes stengt, jfr. Ot. Prp. Nr. 12 (1993 – 1994) s. 25. Et unntak fra regelen er treffskader, se punktet om dette.
Eksempler på skader som ikke direkte skyldes naturulykke er:
-
vann eller snø som blåser inn i bygning gjennom åpninger langs gesims o.l.
-
båter ligger fortøyd ved kaier og brygger og gjør skade på disse (skadebehandler bør gjøre oppmerksom på mulig ansvar for reder/båteier)
-
sjøsprøyt som blåser inn gjennom utettheter i bygning ved storm
-
matvarer i fryser som blir ødelagt ved at strømforsyning blir brutt
-
elektriske artikler som skades som følge av elektrisk fenomen i forbindelse med storm
-
finkornet sand blåser inn i bygningen ved storm
-
himlingsplater som faller ned i forbindelse med at det blåser storm ute
-
senskader som oppstår lenge etter naturulykken
-
grunnvann som presses opp og inn i bygning - f.eks. i forbindelse med stormflo
- frostskade på jacuzzi og andre typer av utendørs badestamper som følge av at lokket blåser av i storm
I eksemplet med himlingsplater som løsner eller faller ned i forbindelse med at det blåser storm ute, er det viktig at takstkonsulenten vurderer hva som er hovedårsaken til at skaden skjer. Ofte vil hovedårsaken være et overtrykk som igjen presser himlingsplatene ned. I tillegg må takstkonsulenten være oppmerksom på mulige medvirkende årsaker som for eksempel dårlig innfesting av platene, svekkelser over tid og lignende.
Vann som trenger inn i bygning etter naturskade
Selskapene kan avregne skader hvor vann trenger inn i bygningen etter at bygningsskallet er påført skade og har blitt utett – for eksempel ved at et tre blåser over bygningen og gjør taket utett.
Vanninntrengningen er egentlig en indirekte skade, men Skadeutvalget har likevel besluttet å dekke slike følgeskader som en del av naturskaden.
Problemstillingen kommer først og fremst frem ved en storm som skader bygningen. På et eller annet tidspunkt, samtidig eller senere, oppstår skade som følge av vann som har trengt inn i bygningen via den skaden som stormen gjorde.
På generell basis så er kriteriet som det følger av lovens §1 – «skade som direkte skyldes naturulykke». Dette tilsier at vanninntrengingen bør ha inntruffet samtidig med, eller i nær tilknytning til stormskaden inntraff.
Otprop 12(1993-1994), s 25. Ved en fortolkning kan oppsummeres at det kan være grunnlag for å erstatte den etterfølgende skade vannet gjør dersom denne har en nær sammenheng eller er en direkte skade som følge av stormen. Med dette menes at det er «utvilsom» eller «klart» at vannskaden ikke hadde inntruffet om det ikke hadde blitt skade på bygningen som følge av stormen.
Hvorvidt dette tidsmessig skjer samtidig med eller i umiddelbar tilknytning til stormskadens inntreden, vil således ikke være avgjørende.
Det innebærer at selv om det går både dager og til dels uker etter at vann trengte inn i bygningen, så er dette en skade som kan dekkes under naturskade.
Imidlertid må det i denne sammenheng også vurderes to forhold:
1. Svak konstruksjon
Dersom bygningen forut for stormen hadde en svak konstruksjon som medførte at vannet av den grunn forårsaket skade, eller det hadde betydning for skadeomfanget, så må dette vurderes nøye og eventuelt medføre en redusert eller ingen erstatning. Takstrapport må være tydelig på dette punkt.
2. Forsikringstakers opptreden
Likeså forsikringstakers opptreden i forhold til hvorvidt han har foretatt det som med rimelighet kan forventes når han først er blitt klar over at en skade har inntruffet, eventuelt kunne ha inntruffet.
Da vil det være en vurdering av om - mer enn lite å legge til last - basert på f.eks.:
- Hadde han fått signal om at det kunne ha inntruffet en skade det området?
- Var det mulig å komme til, dvs tilgjengelighet?
- Hvilke handlinger er utført?
- Hvis unnlatt å sikre – og hadde anledning som vi med rimelighet kunne forvente at han benyttet seg av – og det ikke er utført – så bør det kunne avkortes i erstatningen.
I praksis innebærer dette at det kan hende vi skal erstatte en etterfølgende vannskade på en hytte selv om det har gått svært lang tid, opptil flere måneder. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg.
Av saken bør fremkomme et notat som fremviser hvilke forhold som er vurdert.
Ankesaker
Gulating lagmannsrett: LG-2015-102574
Sammendrag
Saken gjaldt spørsmålet om ankenemnda for Statens naturskadefonds vedtak skulle kjennes ugyldig. Skaden bestod i at stener på en kai hadde rast ut, slik at kaiplaten i betong seg ned. Lagmannsrettens flertall kom til at den aktuelle skaden ikke var for forårsaket av «storm» eller «stormflo» i lovens forstand, jf. naturskadeloven § 4 første ledd. Det kreves i tillegg at skaden «direkte» skyldes naturulykke. Uttalt at det gjelder et meget strengt årsakskrav. Det var ikke grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig. Mindretallet mente at kravene til skadeårsak og årsakssammenheng var oppfylt.
Ankesaker:
25/94 båt slått mot kai og skadet kaien - ikke naturulykke
13/95 telefonsentral kortsluttet etter nedblåsing av ledn. - ikke naturulykke
31/95 regnvann inn rundt dør - ikke naturulykke
1/96 snø drevet inn gjennom lufteåpninger - smeltevann gjort skade - ikke naturulykke
2/96 båt slått mot kai og skadet kaien - ikke naturulykke
7/96 regnvann inn gjennom utettheter i taktekning ved storm - ikke naturulykke
4/05 Vindpress/vinddrag fra store båter skader flytebrygge - ikke naturulykke
Forutsatt abonnement i Lovdata
Ankenemnda for Statens naturskadefond: 2009-06-05. NSN-2009-7826 (P-vekt: 0:00)
Naturskadeforsikringsloven. Spørsmål om skade på bryggeanlegg var forårsaket av naturskade jf. §1 første ledd. Under storm ble bryggeanlegg påført skader. Forsikringsselskapet la til grunn at skadene var forårsaket av fortøyde båter i bevegelse, og ikke direkte av stormen, slik at skadene ikke var dekningsmessige. Ankenemnda fant at skadene dels var forårsaket av stormen og dels av fortøyde båter, og tok klagen delvis til følge.