NB! Dekningen for relokalisering er ny, og behandlingen av skader som skal håndteres etter denne lovutvidelsen, kan by på utfordringer. Skadeutvalget har derfor besluttet at selskaper som får krav om erstatning for relokalisering, konfererer med utvalget før selskapet tar standpunkt til erstatningsplikt og før selskapet utbetaler erstatning.
Generelt
Fra 01.01.2018 har skadelidte krav på erstatning dersom vedkommende nektes reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet når det er fare for ny naturskade (relokalisering).
Krav om erstatning for relokalisering forutsetter at det har skjedd en naturulykke – jfr. naturskadeforsikringslovens § 1 første ledd – på forsikret bolig- eller fritidshus. Det er ikke tilstrekkelig at bare uthus på eiendommen er skadet.
Generelt vanskelige grunnforhold under eller rundt huset gir ikke rett til erstatning etter denne lovparagrafen.
I praksis vil det være offentlig myndighet – primært kommunen – som eventuelt nekter skadelidte reparasjon eller gjenoppbygging. Det er viktig å påse at vedtaket, om at huseier ikke får tillatelse til å reparere eller gjenoppføre, er begrunnet. Nekting av reparasjon eller gjenoppføring vil som oftest komme som en direkte følge av en naturulykke. En nektelse kan også være begrunnet i en arealplan eller ny kunnskap om at området er risikoutsatt. I begge tilfeller kan skadelidte kreve relokalisering dekket av forsikringen.
Et vedtak om forbud mot gjenoppføring eller reparasjon kan ikke være begrunnet i generelt vanskelige grunnforhold. Kommunen må ha gjort en konkret risikovurdering, det må være forbundet med fare å fortsatt bo på stedet, og det må legges til grunn at kommunens beslutning bygger på faglige vurderinger gjort av geoteknisk ekspertkompetanse eller spesialkompetanse på flomfarevurderinger.
Skadelidte har krav på erstatning for relokalisering kun dersom vedtaket om å nekte reparasjon eller gjenoppbygging er fattet etter 01.01.2018.
Dersom det er usikkerhet omkring disse forholdene, anbefales saksbehandler og takstkonsulenten å ta initiativ til et møte med angjeldende kommune for å avklare uklarheter.
Slik loven er bygget opp, er det to alternativer som selskapene må forholde seg til:
1. Relokalisering
I naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd står det:
«Er et brannforsikret bolighus eller fritidshus skadet i en naturulykke, og det ikke gis tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge huset på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade, skal forsikringsselskapet erstatte tomtens omsetningsverdi før skaden, oppad begrenset til fem dekar. Det skadede huset og eventuelle forsikrede uthus skal dessuten erstattes som om de var totalskadet. Er grunnen under et brannforsikret bolighus eller fritidshus blitt ustabil som følge av en naturulykke, gjelder første og annet punktum tilsvarende selv om huset ikke er skadet. Forsikringsselskapet har ikke klagerett over avslag på søknad om tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging.»
Legg merke til at det er to situasjoner som kan medføre at en skadelidt kan kreve relokalisering:
1. Bolig- eller fritidshuset er skadet i en naturulykke.
2. Grunnen under et brannforsikret bolig- eller fritidshus har blitt ustabil som følge av en naturulykke
Naturulykke som bare rammet tomta – ikke bolig- eller fritidshus – gir ikke rett til erstatning for relokalisering, med mindre skaden på tomta gir ustabil grunn under huset.
Med relokalisering menes at skadelidte må gjenoppføre et nytt bolig- eller fritidshus på annet sted enn forsikringsstedet. Det er en forutsetning at offentlig myndighet ikke gir tillatelse til reparasjon eller gjenoppføring på forsikringsstedet.
Se også Sirkulære nr. 14/17
2. Sikring som alternativ til relokalisering
I stedet for å erstatte tomtens omsetningsverdi ved relokalisering, i samsvar med pkt. 1 over, kan selskapet som alternativ sikre eiendommen. Dette fremgår av naturskadeforsikringslovens § 1 fjerde ledd:
«I stedet for å erstatte tomt og bygninger etter tredje ledd kan forsikringsselskapet velge å sikre eiendommen, forutsatt at den sikrede samtykker skriftlig. Sikringstiltakene må gi så god beskyttelse mot ny naturskade at eieren kan få tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet. Forsikringsselskapet skal dekke utgiftene til sikringstiltakene og sørge for ettersyn og vedlikehold.»
Legg merke til forutsetningene for å kunne benytte dette alternativet:
-
Sikrede må gi sitt skriftlige samtykke
-
Sikringstiltakene må gi så god beskyttelse mot ny naturskade at skadelidte kan få tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet
-
Forsikringsselskapet skal dekke utgiftene til sikringstiltakene og sørge for ettersyn og vedlikehold
Slik lovteksten er utformet, er det ingen begrensning i tid med hensyn til hvor lenge selskapet har ettersyns- og vedlikeholdsplikt.
Kombinasjonsbygg – bygg som inneholder både nærings- og boligarealer
Retten til erstatning for relokalisering forutsetter at den skadede bygningen er et bolig- eller fritidshus, jfr. naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd. En bygning skal regnes som bolig- eller fritidshus med mindre den samlet sett i liten grad har karakter av å være et bolighus eller fritidshus.
Med andre ord: bygninger som samlet sett i stor grad fremstår som næringsbygg, skal betraktes som næringsbygg, og eiere av slike bygg har ikke krav på erstatning for relokalisering selv om myndighetene nedlegger forbud mot reparasjon eller gjenoppbygging.
Kombinasjonsbygg kan være både bolig-/fritidshus og rene næringsbygg. Ved vurderingen kan følgende kriterier vektlegges:
- Offentlige godkjenninger og registeringer
- Bygningens utforming og funksjon
- Tomtens og strøkets karakter
- I hvilken grad bygningen har økonomisk verdi som bolighus eller fritidshus
- Bruken av bygningen
Uthus
Et uthus skal bare dekkes etter naturskadeforsikringslovens § 1 tredje ledd annet punktum dersom det samlet sett har karakter av å være uthus til bolighus eller fritidshus.
Eierskapet til tomt som har blitt erstattet
Når et forsikringsselskap erstatter tomt i henhold til naturskadeforsikringslovens § 1 tredje og fjerde ledd, har det rett til, men ikke plikt til, å overta tomten.
Det er et grunnleggende prinsipp at selskapet som utbetaler totaltapserstatning, trer inn i dekningsobjektets sted. Dette er bakgrunnen for prinsippet om at forsikringsselskapet, der det er dekket en tingskade eller formuesskade, trer inn i skadelidtes eventuelle krav mot skadevolder, jfr. skadeserstatningslovens § 4-2.
Dette er også tankegangen bak vilkår i typiske tingskadeforsikringer, som f.eks. innboforsikring, om at selskapet etter erstatningsutbetalinger trer inn i krav mot tredjeparter eller skadevoldere mot det utbetalte beløpet, har rett til å overta skadde ting det utbetales erstatning for. Det samme gjelder dersom en ting kommer til rette etter at erstatning er utbetalt. Tingen tilfaller da selskapet dersom ikke sikrede vil ha tingen mot å tilbakebetale erstatningen.
Hvorvidt et selskap skal overta tomt etter at erstatningen er utbetalt, må bygge på en konkret vurdering av alle omstendigheter i den aktuelle skadesaken.
Selskapet bør gi kunden beskjed, så fort som mulig i oppgjørsprosessen, om det vil benytte seg av sin rett til å overta tomten eller ikke.