Naturskade

Naturskade i lovens forstand er skade på bygning/innbo som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd, flodbølge eller meteorittnedslag.

Skred gir de største enkeltskadene, mens storm samlet koster mest

Naturskader rammer ulikt, avhengig av topografi, geologi og befolkningstetthet. I Norge er det storm som har medført størst samlet skade. 

Antall skader og størrelse på erstatningsbeløp vil avhenge av type naturskade. Etter en storm har vi typisk mange skader og det totale erstatningsbeløpet etter en hendelse kan bli svært høyt. Gjennomsnittserstatningen for en enkelt skade etter en storm er oftest lave sammenlignet med andre type naturskader som for eksempel skred eller flom. Disse har høyere gjennomsnittlig erstatningsbeløp, men antall skader etter en hendelse er ofte begrenset til ett område/elveløp. 

Hva er en naturskade?

Hvis du har en bygning-, og innboforsikring i Norge er naturskade inkludert gjennom norsk naturskadepool som en lovpålagt forsikring. Som naturskade regnes: 

  • Storm, dvs. vindstyrke sterkere enn 20,8 m/sek (liten storm).
  • Skred, dvs. utrasing av stein, jord, leire, snø med mer.
  • Flom, dvs. bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder.
  • Stormflo, dvs. flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind.
  • Jordskjelv, dvs. bevegelser i jordskorpen.
  • Flodbølge, dvs. en særlig stor bølge som oppstår som en direkte følge av geologiske hendelser, f.eks. jordskjelv, skred eller vulkanutbrudd. Et annet ord for flodbølge er tsunami.
  • Meteorittnedslag, dvs. objekter fra verdensrommet - meteroider - som overlever passasjen gjennom atmosfæren og som faller ned på jordoverflaten.
  • Vulkanutbrudd, dvs. utflyting av vulkansk materiale.

Alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring er medlem av Norsk Naturskadepool og ved en naturskade dekker hvert selskap sin del av skaden i forhold til markedsandelen de har. 

Vi treffes ulikt i dette landet

Vi er et langstrakt land med både kystlinje, fjell, innsjøer og elver. Klimaet og naturhendelser treffer ulikt i de ulike delene av landet. Mens Vestlandet og Nord-Norge treffes av vinder og havøkning, er det flom etter nedbør og snøsmelting som treffer Østlandet.

Enkelthendelser kan være kostbare

Tidenes sterkeste målte storm på det norske fastlandet er nyttårsstormen i 1992. En orkan defineres av en vindstyrke på 32,6 meter i sekundet, over en periode på minst ti minutter. I 1992 ble det på det meste målt en vindstyrke på 45 meter i sekundet. I kortvarige vindkast var styrken oppe i omlag 62 meter i sekundet. Det ble meldt ca. 30.000 skader til forsikringsselskapene med erstatninger for to milliarder kroner.

2011 var også et værutsatt år. Både Dagmar og Berit inntraff dette året, og det ble til sammen meldt over 26 000 skader med erstatninger på over to milliarder kroner (KPI-justert).

Året 1995 var spesielt flomutsatt grunnet ekstremflommen Vesleofsen på Østlandet (Glomma og Lågen). I tilknytning til denne hendelsen ble det meldt over 7 000 skader, med samlet erstatning for over 1,6 milliarder kroner (KPI-justert).